Du lever og du lærer, sies det.
Vel, noen ganger lærer man. Andre ganger er man rett og slett for sta til å lære, og det er en av grunnene til at jeg prøvde å reparere førersidevinduet på pickupen vår.
Den har ikke fungert ordentlig på noen år, men vi holdt den bare rullet opp og lukket. Så falt den ned i døren. Ikke noe teip ville holde den oppe. Men det betydde bare at vi kjørte den med åpent vindu. Ikke noe problem i godt vær. Enda en sak utelukkende i regnet. Regnet blåste inn, og på motorveien sprayet ikke bare store lastebiler bilen din, de sprayet deg. Siden klimaanlegget også gikk i stykker, ble det en prøvelse å kjøre i sommervarmen.
Så jeg gikk på internett for å se om det fantes noe om å reparere en lastebil fra 1999. Utrolig nok fantes det det. Det fantes massevis av videoer, og det så ikke ut som det ville bli så stort problem. Helt til jeg begynte.
Det innvendige dørpanelet holdes fast med fem skruer, to kan fjernes med en stjerneskrutrekker. De tre andre er noe som kalles T-25-skruer, tror jeg. De trenger en spesiell sekskantet skrutrekker. Jeg trodde jeg hadde flaks, for jeg hadde faktisk noen av disse spesielle skrutrekkerne fra mitt siste katastrofale reparasjonsprosjekt.
Så, fortsatt uten å forstå hvorfor selskapet ikke kunne bruke de samme skruene til alt, fjernet jeg dem alle og spredte dem forsiktig utover lastebilgulvet slik at de lett kunne bli borte.
Dørpanelet var fortsatt på, fordi man trenger et spesielt sveivverktøy (egentlig navnet) for å lirke av vindussveiven. Etter en rask titt på internett fant jeg en fyr som sa at man kunne bruke en spisstang, så jeg sparte noen kroner der.
Igjen hadde jeg flaks, for jeg hadde flere par av disse. Jeg kjøper et par, og når det er på tide å bruke dem, har de forsvunnet ned i kjelleren. Alle dukker opp til slutt, men aldri når jeg trenger dem, så jeg kjøper alltid et nytt par.
Etter en mektig kamp løsnet sveiven på en eller annen måte i hånden min, og å glede, fjæren var fortsatt festet og klar til å settes på igjen, hvis jeg noen gang fikk reparert vinduet. Men ikke tell kyllingene dine før de er klekket, sier de.
Panelet var av, men fortsatt festet til ytterdørhåndtaket med en stang fra innerdøråpneren. I stedet for å fjerne den forsiktig, rotet jeg til og brakk en del av innerdørhåndtaket. Først da kom stangen løs fra ytterdørhåndtaket. Jeg la den sammen med de andre tingene på gulvet.
ROMA BLE IKKE BYGD PÅ EN DAG
Jeg fjernet vindusheisen, som er en metalldel med alle slags vinkler og et stygt utseende gir. Etter noen dager kunne jeg kjøpe en del til det innvendige dørhåndtaket og også en ny vindusheis.
Vel, Roma ble ikke bygget på en dag, og jeg har aldri fikset noe så raskt heller. Nå har jeg vært inne i en uke med dette prosjektet og skulle ønske det bare ville forsvinne. Men nå var ikke bare vinduet permanent nede, men når du kjørte måtte du åpne døren ved å rekke ut etter håndtaket.
Vel, noen ganger må man rive ned for å bygge opp igjen, sa jeg til meg selv. Etter å ha revet ned omtrent alt som fantes, prøvde jeg å bygge opp igjen.
Etter mange forsøk er vinduet oppe og på plass igjen. Alt jeg trenger nå er én bolt jeg ser ut til å ha mistet. Dørpanelet er også klart til å settes på igjen – hvis jeg hadde alle skruene.
HÅNDTERING AV FALSK TRAFIKKBOET
Men nå er jeg opptatt med et annet prosjekt. Jeg må overbevise byen Chicago om at jeg ikke parkerte ulovlig 11. august fordi verken jeg eller bilen min var der. Siden de har feil bilskilt på boten, er jeg ikke engang sikker på hvordan de fikk navnet mitt. Faktisk, da jeg prøvde å rette opp i ting på den spesialdesignede nettsiden deres, nektet den å tro at etternavnet mitt var Spiers.
Dette burde bli et herlig rot. I det minste får det døren til å se enkel ut i sammenligning.
Det er alltid noe, sier de.
Publisert: 11. november 2021
